Kjære venner!

Nå lurer jeg mye på hvordan det går med alle dere hjemme. Begynner og føles så vannvittig lenge siden jeg har sett dere. Det kommer til å blir godt å se dere igjen:)

Her i Uganda går det veldig greit. Trives egentlig heilt utrulig godt, så det bli rart å reise herfra. I dag har jeg vært på Adina. Det er et barneprosjekt for barn med fysiske utviklingshemninger. Her er jeg tre ganger i uka. I dag har jeg undervist barna i matte. Veldig gøy, men det er også veldig utfordrende, når noen kunn snakker lokalspråket. Barn med utviklingshemninger blir det ikke alltid prioritert å betale skolegang for, derfor er de ikke så flinke i engelsk. Ellers er jeg med å leker med barna på Adina og hjelper i undervisninga.

Begynner og like det rolige livet i Uganda nå. Der ting skjer når det skjer og tida bare kommer. Det kommer alltid mer tid... og det kommer vel mer tid for et nytt blogg innlegg en annen dag. (dette med blogg er virkelig ikke min sterke side, men bare send meg en mail eller en post på face. Der skal jeg svare dere)

Ellers trives jeg supertgodt med min teammate Sofie! Vi har reist mye rundt i det siste: Lira- Kampala - Lira - Mbale - Lira - Kampala - Lira - Mbale. Alle bussturen tar 5-6 timer eller mer, så begynner og bli veldig vant med buss. Buss som er stappe med mange mennesker og du føler deg igjennomsvett når du kommer hjem. Turene har for det meste vært i sammenheng med FOCUS (skoleLAGET). Trives kjempegodt sammen med denne gjengen. Skikkelig bra folk! Denne uka er endelig studentene tilbake på universitetene i Lira, så da skal vi begynne og henge med studenter igjen. Det tror jeg blir bra..

På den ene turen til Mbale var vi i et graduation party til en i FOCUS. Da skjønte jeg virkelig hvor mye det betyr for en ugander og gjennomføre utdannelse. Det er virkelig stort! Utdannelse er dyrt og familien har ofra mye for at du skal få utdannelsen din...

Håper dere har det bra i Norge! Klem Kristine

endelig en oppdatering :)

Nå er det så lenge siden jeg har skrevet, at jeg ikke vet helt hvor jeg skal begynne..!
Men kan begynne med å si at jeg har det veldig fint i Lira. Det er veldig spennede å være i en helt annen kultur og det er ikke tull at afrikanere er veldig gjestfri. Kan noe ganger føle meg som en prinsesse. For hvor enn jeg kommer blir vi ønsket velkommen, på gate roper alle barna etter oss og vi prøver å smile og vinke.

Deres forhold til tid er også noe som interesserer meg veldig. Studentene har alltid tid til oss når vi kommer. Det er  kjempekoselig, men hvis jeg har en avtale med noen av dem kommer de mest sansynlig forseint. Jeg trives veldig godt med å være med studentene. Vi har fått noen venner som vi er blitt godt kjent med også er det mange som vi småsnakker med. Tror aldri jeg har småsnakka så mye i midt liv som her. Hvis vi møter noen av studentene begynner samtalen slik:

- prays God
- Amen
- How are you?
- I am fine and you?
- Fine, how is home?
- Fine and your place?
- Good, how is Michael?
- .... og sånn forsetter vi å snakke om hvordan resten av bekjentskapene har det og hvordan familien har det og hvordan vi har hatt det siden sist. :)

Vi er ca fem kvelder i uka med studentene. Ellers er vi tilknytta ei krike. Trives veldig godt der også. På dagene lager vi mat, vasker tøy og er med naboene. Ting tar tid når en skal vakse alt tøy for hånd, har ei "plate" å lage mat på, men til tross for dette har uganderne god tid. Her blir tålmodighetsferdighetene mine satt på prøve ;)

Er litt stolt over at jeg har fått dreisen på å vaske tøy for hånd :) De første ukene var vi til stor underholdning og latter for naboene, når vi vaska. Kan jo skjønne det. To hvitinger som aldri har vaske tøy før og bare er kjempetreige og klumsete.

I skrivende stund er bråk rundt meg på alle kanter. Har egentlig en opplevelse av at det alltid er lyd overalt i dette landet. TV-er står på og alle hører på musikk eller lytter til radio. Det er egentlig litt godt når strømmen går, da blir det litt stillhet. En periode gikk strømmen annenhver kveld. Nå er det noen dager siden :P

Dette var alt for denne ganga! Savner dere hjemme:)

Et hjem i en annen verden!

Nå er vi kommet til Lira og det nye hjemmet vårt. Her er et bilde av stua vår og uncel Michael og en "mosongo". Alle barna her pekker på oss her og roper "mosongo". Det betyr vel noe sånn som en hvit person.

 Til venstre er det et bilde av japati med ei slags eggrøre. Det er vannvittig godt.

Dusjen min :)

Rommet til Sofie og meg

kjøkkenet 

 

 

 

Førsteinntrykk

07/10 2010
Da er vi i Afrika. Vi kom til Entebbe, flyplassen utenfor Kampala onsdagskveld. Det blei vi godt tatt i mot av uncel Sam, Phonia og Peter. De første dagene til søndag skal Sofie og jeg være i Kampala sammen med de to andre fra LAGET, Kristine og Thea. Deretter drar vi videre til Lira, som ligger 6 timer med buss fra Kampala, nordover.

Det er så rart å være her. Det er som å være i en film, som spiller seg ut foran meg. Jeg ser damer kommer bærende med krukker og varer på hode, barn som vinker og smiler, sykler som er lasta i mange lag på pakkebæreren og trafikken som virkelig ikke kan beskrives før du har opplevd den selv. Det er så mye nytt og annerledes og det er som å være et lite barn igjen, som betrakter verden. Jeg vet heller ikke hva som er normalt. Oppfører jeg meg rart nå eller ikke? Hva forventer de av meg? Hvordan skal jeg gå kledd? Skal jeg smile? Når skal jeg le? Jeg ser bare biter av hva som forgår rundt meg, jeg klarer ikke å ta innover meg hele bilde. Kan på en måte sammenligne meg med en hest som går med skylapper. Jeg ønsker ikke å ha skylappene der, men kan ikke klare å ta inn alt sammen på ei gang. Jeg lurer veldig på hvordan det kommer til å bli her. Nå er alt spennende og nytt og jeg glede meg til å komme i gang.

Dagens bibelvers:
”Jeg vil lære deg og vise deg den vei du skal vandre, jeg vil gi deg råd med mitt øye.” Salme 32:8

Jeg vil stole på at Gud går med meg, hjelper meg og viser meg hvordan ting er etter hvert som jeg går. Nå har vi starta…

Familie og venner

Nå begynner dagen for avreise og nærme seg veldig.Onsdag morgen klokka 7 går flyet. Det har vært kjempedeilig og vært hjemme denne helga med venner og familie. Og tror nok ikke at det går helt opp for meg at jeg skal reise fra alle for et halvt år...

Her er noen bilder fra helga :) 

Besøk av Håland:)

Deilig å være hjemme en tur igjen! Nyte kvelden sammen med familien og Ingunn. Før mi legge turen videre til KRIK Hægebostad :)

Sommerfugler i magen

Nå er det virkelig ikke lenge til jeg reiser til Uganda og drømmen om å reise ut blir en virkelighet. Det er veldig spennende å tenke på hvordan det kommer til å bli de neste seks månedene. Hvordan kommer det til å være og leve i en annen kultur? Jeg er spent, redd, forventningsfull og gleder meg masse.
.
Teamet: Sofie og Kristine skal til Uganda til en by som heter Lira. Vi reiser 6.oktober fra Kjevik. I Uganda skal vi være med på et sosialeprosjekt, bli kjent med ungdommer på universitet, bibelgrupper og så får vi se hva mer det bli til etterhvert. Gleder meg :)